Dagene starter altfor tidlig. Jeg er velsignet med en baby som vet at man skal sove om natten. Han får en flaske i søvne (pga lett spisevegring, men det kan vi komme tilbake til senere) i 23.30-tiden, og sover så til det er morgen. Det er bare det at "morgen" kan variere fra 04.30 til 06.00. Altså, jeg har ikke noe i mot å stå opp i sekstiden, altså. Da står mannen opp, og jeg kan da faktisk få dusje uten publikum. Men alt før seks er natta. Det er bare det at Liamsen ikke helt har skjønt det enda. Jeg vekkes av klagelyder fra sprinkelsengen, og når jeg titter oppi får jeg et stort smil og et fornøyd hviiin. GOD MORGEN, MAMMA! Prøver jeg å gi ham flaske i sengen drikker han max 20 ml, før han blir forbanna. Og når han blir forbanna, ja da høres det! Han griner ikke, gutten. Han freser og skriker som en illsint grevling. Vanligvis ler vi litt av lydene hans, men før seks om morgenen er det ikke akkurat musikk... Så da står man opp da, steller og kler på, gir flaske på ammeputen i stua med Lille Miss America og annet trashy tv som underholdning, mens man prøver å ikke sovne fra hele greia. Og når han så har spist og er fornøyd, og hu mor klarer å holde øynene åpne uten tape. DA skal han sove da! Er jeg heldig kan jeg snike til meg en halvtime-time på sofaen, men vanligvis vil storebror på seks høre at tven er på og komme inn i stua. Da er det playstationtid, for playstation er jo MYE kjekkere på morgenen. Eller om natta, som vi andre kaller det. Nettene har altså blitt forkortet med en 30-40% effektiv sovetid. Gøy.
Noen er også heldige å få babyer man kan legge fra seg over alt, så ligger den der og blomstrer. Eller sover, alt ettersom. Liamsen var også en slik baby i starten. Men plutselig fant han ut at oppå mamma var det beste stedet man kan sove på dagtid. Man får da det som på folkemunne kalles borrelåsbaby. Den sitter fast der. Legger man den fra seg, våkner den. Og alle som har hatt baby vet hva som skjer om babyer ikke får nok søvn. Det blir sure babyer av slikt. Så da plasserer man seg i sofaen med drikke og fjernkontroll innen rekkevidde, og man passer på å tisse før man setter seg. Og ofte, minst en gang daglig, glemmer man en av tingene. Man vil da enten tørste nærmest ihjel, bli sittende med overfyllt blære, eller man blir stuck med trashy tv av typen TLC. (TLC står vistnok for The Learning Channel, men hva man lærer av den kanalen kan diskuteres...) Det sier seg selv at man ikke får drukket mye kaffe latte eller bakt noe særlig med cupcakes med borrelåsbaby. Derimot får man støl rumpe, og masse såkalt hviletid. For det er bonusen. Man kan faktisk duppe av litt selv. Hvilket trengs når morgenen starter i halv fem-tiden.
Når man har et ekstremprematurt barn, så vil det naturlig nok føre med seg en del ekstra. Helsestasjon hver uke for veiing (fordi hu mor har angst for at gutten ikke legger på seg nok), fysioterapi, lege på helsestasjon, lege på sykehus, og nå etterhvert blir det også møter med spise- og ernæringsteam på sykehuset. Enn så lenge har jeg hatt minimum to slike avtaler i uken, i tillegg til foreldresamtaler på skolen til de to eldste. Med en baby som trives best hjemme, som blir stresset av å være for mye på farten, og som ikke liker å spise i fremmede sofaer, ja da blir man liksom hjemme de dagene man ikke skal noe, slik at babyen får litt ro. Det blir jo en lunchdate i ny og ne, og kanskje et kaffebesøk. Men jeg begynner å bli ganske lei av min egen stue, for å si det sånn.
Men jeg må jo innrømme at jeg koser meg også. Det er ganske deilig å sende mannen min og de to store barna avgårde om morgenen, og vite at jeg ikke skal en dritt den dagen. Særlig om det er dårlig vær. (Skadefro much?) Liam har heldigvis samme smak som meg når det kommer til tv, så han gjør seg ikke vanskelig om jeg se noe litt voksnere enn Drømmehagen og Teletubbies. Dessuten, babysmil... Babysmil må være noe av det deiligste i hele verden, og alle bekymringer for spisevegring og senskader etter en ekstremprematur fødsel forsvinner i det øyeblikket han smiler. Nå er det også liiiiike før han ler, sånn på ordentlig!
Og det er jo selvsagt komplett umulig å ikke kose seg rundt denne tassen da!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar