Den gang jeg var førstegangsfødende

En maidag i 2002, etter et år med prøving, sto jeg for første gang med en positiv test i hånden. Det var tidlig på morgenen, dagen før jeg skulle ha mensen. Vi skulle i begravelse til mannens bestefar, og jeg tok den testen jeg hadde liggende fordi det var greit å vite om jeg skulle slenge tampongpakken i veska. Jeg hadde ikke trodd at testen skulle bli positiv, men det ble den! Jeg nærmet meg 22 år, og skulle bli mor for første gang.

Min mor, som tydeligvis er litt sånn småsynsk (selv om jeg ikke tror på sånt sprøyt) sa fra dag en at 17. januar 2003 var dagen mitt første barn skulle bli født. Jeg fnøs henne av med at jeg ikke skulle ha før litt uti februar, og tenkte egentlig aldri noe særlig på det. At hun hadde rett i forhold til kjønnet tenkte jeg heller ikke noe særlig over. Hun hadde jo en 50/50 sjanse til å få rett, liksom!

Svangerskapet ble litt mer trøblete enn jeg hadde sett for meg, med svangerskapsforgiftning og morkakesvikt. Sånn i tillegg til de vanlige plagene. Halsbrann fra helvete, bekkenløsning, hovne føtter og ymse vondter hist og her. Det ble inn og ut av sykehuset på kontroller, og jeg fikk et par netter på obs.posten for gravide siste uken før fødsel også.  Litt over tre uker før termin kjente jeg at noe var i gang. Datoen var 17. januar! Fødselen begynte på ettermiddagen, og natten ble tilbragt i en sykeseng, høy på sovepiller og adrenalin. Litt utpå morgenen tar ting seg opp, og nå går det raskt. Hjertelyden til den lille synker drastisk, og tar seg ikke opp under riene. Epiduralen skrus ned, dryppet skrus opp og jeg klippes. Et par minutter etterpå, klokken 07.32 den 18 januar ble storesøster født. 2250 gram og 45 cm lang. En liten jente som trengte mat i sonde, siden hun var altfor liten til å drikke rett fra krana. Det ble to uker på nyfødtintensiven før hun endelig klarte et helt døgn uten sonde, og vi fikk beskjed om at vi endelig kunne dra hjem.

Nå er storesøster 11 år gammel, nestenfjortis, og gleder seg helt vilt til å bli storesøster for andre gang. Hun passer veldig godt på meg, henter teppe om jeg fryser og pute om jeg blir trøtt og må legge meg ned på sofaen. "Jeg gleder meg til du blir så stor at jeg må hjelpe deg ut av sofaen!" Hun lover også dyrt og hellig at hun skal trille vogn, vugge baby, hente bleier og alt annet jeg måtte trenge. Hun kan gjøre alt, hun! Bortsett fra å skifte bleier, for der går visst grensa.

Tenk så heldig jeg er, som skal få oppleve å få baby med en så engasjert storesøster!